For mange nordmenn er et 1000 meter høyt fjell noe man gjerne bestiger i lunsjpausen eller etter en hard dag på jobben, det er en søndagstur når man egentlig har masse annet å gjøre eller en liten omvei til butikken. Legg til varmegrader rundt 20-tallet, og strålende sol, og det virker som den rene idyll. Men på Table Mountain ved Cape Town i Sør Afrika skal man ikke ta nærheten til byen eller tilgjengeligheten med gondolbane for gitt, fjellet krever flere menneskeliv enn Mount Everest årlig. Ruten vi skulle ta opp på fjellet var Bridle Path fra Constantia Nek og langs en kjerrevei opp mot Cape Towns drikkevannskilder og videre innover til Ash Valley. Vi startet lørdag morgen i strålende sol og med godt humør. Gruppen bestod av 15 stykker fra Norge, Sør Afrika, Sudan og Zambia. Bridle Path er ikke regnet som en særlig bratt rute opp fjellet, men den snur og vender seg sakte oppover baksiden av Table Mountain. Allikevel var det til tider tungt for våre afrikanske venner, og ved flere anledninger måtte nordmennene hjelpe til og bære sekker for å holde humøret oppe og mytterilysten nede. Høyeste punkt på fjellet er Maclears Beacon med 1086 meter. Det finnes en rekke ruter oppover, og en av de raskeste og blant de bratteste er Platteklip Gorge ca midt på fjellet. Det er en populær og grei rute og det tar mellom en og tre timer til toppen, alt avhengig av fysikken. Etter litt over tre timer med flere vannpauser og «pep-talks» underveis kom vi glade og litt slitne frem til overnattingsstedet i Ash Valley. Table Mountain har et par hytter til bruk for medlemmer i hikeklubber, og siden guiden vår var en av dem fikk vi tilgang til en liten, men koselig hytte på Back Mountain. Gulvplassen var sparsom, men det var høyt under taket og ikke mindre enn 12 soveplasser fordelt på tre køyesenger, samt et par madrasser på gulvet. Guiden fyrte opp i peisen og disket opp med tradisjonell sørafrikansk «braai», - grillmat! Men vi spiste og koste oss merket vi tåken komme krypende og innen det var sengetid kunne man knapt se utedoen 15 meter unna. Neste morgen våknet vi av at guiden rørte egg for å lage arme riddere, vi spiste resten av grillmaten fra kvelden i forveien og kikket ut av vindet. Tåken lå tett, og drømmen om å bestige Maclear Beacon brast dermed umiddelbart. Da værforholdene ikke hadde endret seg i løpet av et par timer fant vi ut av at vi måtte ta raskeste vei ned fra fjellet, gjennom Nursery Ravine. Det som dagen i forveien hadde vært et strålende landskap der solen glitret over steinene var nå grått og trist, sikten var elendig og vi så ikke om fjellet ved siden av oss var to eller ti meter høyere enn oss. Etter å ha tatt av mot Nursery Ravine bar det rett nedover med ganske mange høydecentimeter per steg, og det tok ikke lang tid før man kjente det i både lår og knær. Det blåste og regnet, steinene var glatte og folk småfrøs, og man fikk nyvunnet respekt for fjellet, været og guiden som ledet oss trygt fremover trappetrinn for trappetrinn. Det tok over en time før vi begynte å komme ut av tåken og kunne se landskapet rundt oss og da var vi godt over 400 meter lengre nede enn da vi startet. Nursery Ravine ender i Kirstenbosch Botaniske hage, og det var her vi kom ramlende ned de siste trappetrinnene etter en strabasiøs tur. Alle var kjempefornøyde, men godt slitne, og akkurat da vi var på vei ut av hagen kunne vi se de første solstrålene titte frem fra det tette skylaget, og det var klart for nok en ny og spennende dag på fjellet. Table Mountain National Park