Smørstabbtindane var omkranset av et tynt tåkelag da vi kom opp til breen, men den forsvant da vi stod klare med stegjern innbundet i taulaget. På veien opp til Bjørnskardet kom sola, og det ble så fint at vi bestemte oss for å ta en tur opp på Sokse 2189moh.! Vi var svært forsiktige opp den bratte snørenna fra breen da mye løs stein og snø raste ned. Med hjelp av stegjern kom vi alle sammen opp, og kunne klyve de siste høydemeterne opp på toppen, der det var en fantastisk utsikt til mange av Jotunheimens tinder, egger og breer! Vi kom oss helskinnet ned også, halvveis akende ned renna, og satte kursen ned Bjørnebrean. Her var det betydelig mer bresprekker enn på Leirbrean, så vi gikk ofte med stramt tau mellom oss. Nede ved Tverrbyttjønne, etter plumping i elva, satte vi kursen mot Leirvassbu. Det skal sies at det var veldig deilig å ankomme hytta og middag etter 12 timer på tur!
Mye snø på Leirbrean!
Tidlig neste dag, da vi ruslet av gårde etter en teoriøkt på morgenen, kunne vi konstatert med at yr.no nok en gang hadde feilet med værmeldinga. Regnværet, som skulle vare 10 dager i strekk, var ikke å se. Isteden hadde vi en skyfri himmel over oss hele veien fra Leirvassbu, gjennom Simledalen og ned til Olavsbu. Dette skulle egentlig være en hviledag siden vi hadde gått langt dagen før og sovet lite, men etter litt omveier og noen høydemeter ekstra, var vi ikke framme på den selvbetjente DNT- hytta før 11 timer etter avgang fra Leirvassbu.. Da smakte det ekstra godt med middag bestående av joikakaker og pannekaker til dessert, før en teoriøkt om orientering og kartforståelse i fjellet.
Mjølkedalstinden!
En god, men en kort natts søvn senere snørte vi igjen fjellstøvlene, tok på de store sekkene, smørte oss inn med solkrem og labbet Vestover. Denne gangen vel vitende om at turens tredje etappe skulle bli en lang dag. Etter 400 høydemeter opp en snødekt fjellside, la vi fra oss sekkene for å bestige Mjølkedalstinden 2138moh. Det var virkelig en artig topp å være på i finværet. Knallbra utsikt og et par luftige klyvepartier gjør susen! Nede i skaret igjen var det på med sekkene, og vi tuslet videre i steinura. Vi holdt høyden helt til vi fant en lang snørenne. Der tok vi fram liggeunderlagene og akte i tog etter hverandre ned fjellsiden! En svært effektiv måte å ta høydemetre på, i tillegg til at det er supermorsomt! Nede ved vannet Mjølkedalstjørni var det tid for lunsj med kokkelering. Pasta bolognese med skinkebiter gikk ned på høykant, og fulle av energi gikk vi videre mot dagens mål: den betjente DNT-hytta Skogadalsbøen. Det var en lang etappe på T- merket sti ned Skogadalen med mye gnagsår og vonde bein, men omsider kom vi fram, og jammen fikk vi ikke servert tre- retters middag selv om hytta ikke hadde åpna for sesongen!
Kursets fjerde dag begynte med foredrag (les: tidsfordriv i vente på bedre vær) inne på Skogadalsbøen. Alle deltakerne hadde forberedt et lite foredrag om hvert sitt tema fra ”turlederboka” som vi skulle framføre for de andre. Etter to foredrag hadde det sluttet å regne, så da la vi i vei igjen- denne gangen mot Turtagrø. Det ble en tåkete tur opp Jervassdalen og Styggedalen, men plutselig åpnet skydekket seg, og vi fikk god sikt og finvær ned Helgedalen til Turtagrø. I tillegg til værskifte, var vi også så heldige å få se villrein! I nærheten av hotellet Turtagrø satte vi opp teltleir og lagde middag (smakte veldig godt- hadde jo bare spist den doble matpakka bestående av 14 brødskiver tidligere på dagen..).
Camp Turtagrø!
Frokosten inne på Turtagrø er den mest fantastiske jeg noen gang har spist, og var en perfekt start på den grå dagen! Også denne morgenen hadde vi foredrag, denne gangen om meteorologi, førstehjelp i fjellet og mat/drikke på tur. Ved lunsjtid trasket vi av gårde igjen. Vi busha noen kilometer for å ta en nærmere titt på ulike blomster og vegetasjon, men fant fort ut at det ble tungt med så mye oppakning, så vi fulgte veien som går over til Årdal et stykke. Etter en bratt nedstigning til Berdalen, kom vi inn på en sti som vi fulgte nedover mot Fuglesteg- en fantastisk flott ubetjent DNT- hytte. Det var utrolig artig å følge Berdalen nedover i fjellbjørkeskogen blant fosser, markblomster, bregner og med masse fuglekvitter!
Kvelden på Fuglesteg gikk med til boksen går, før vi fikk beskjed om at vi skulle ha aleinenatt ute. I hver vår himmelretning trasket vi av gårde da mørket kom sigende, forberedte på en natt uten telt og sovepose. For min del ble ikke natta så aller verst inne i regntrekket til sekken på en liten fjellhylle med utsikt til Jostedalsbreen og ned til Skjolden! Jeg presterte til og med å forsove meg til frokost dagen etter.
En herlig gjeng turledere i DNT!
Etter nystekte hellekaker på Fuglesteg, begynte vi på turens siste etappe- nok en gang i strålende vær! 550 høydemeter senere var vi nede i Fortun og stormet den lille nærbutikken. Frukt, yoghurt og is smakte utrolig godt ute på terrassen, før den siste sjarmøretappen til Skjolden, som jeg fikk æren av å lede! Vi gikk langs Fortundalselva i seks kilometer, før vi endelig kom fram til turens mål: Skjolden. Her ble det bading, volleyball, kortspilling og taco før en evaluering av kurset og hver enkelt deltaker. Da vi våknet på gressplenen nede ved fjorden dagen etter, alle som godkjente sommerturledere, kunne vi konstatere med at dette var en fantastisk og ikke minst lærerik tur! Det er kjempeartig å gå fra høyfjellet og nedover til mer vegetasjon, for så å ende opp nede ved fjorden. Så artig at turen helt klart skal gjentas, men kanskje neste gang som turleder for en gruppe fra DNT ung?
Foto: Sylvia Stolsmo og Geir Magne Flyum
Skrevet av
