Det er vanskelig hvor man skal starte. Inntrykkene er mange til tross for at vi har sovet bort formiddagen. Hva skal jeg fremheve? Innflygningen til Leh med storslaatt utsikt over 6000-meter topper i alle retninger? Det faktum at Exit-skiltet paa flyet slukket i det flyet lettet og kabinen ble moerklagt? Boenneflaggene som vaier i vinden? Palak paneer (spinat med ostebiter, som er favorittmaaltidet mitt i India)? Hvor godt det var aa legge seg paa den steinharde senga, men vi var saa slitne at det ikke gjorde noe? Knallsola?

Det er godt aa vaere tilbake i India. For tre aar siden var jeg noen uker i Pondicherry i Tamil Nadu helt soer i landet, og foreloepig stikker Leh seg frem som en litt roligere, mere avslappet storebror, alikevel med klare indiske trekk som vill raakjoering, kuer og hunder i gatene og fantastisk god mat. De turistene som er her virker "litt oppi aara," og med stor respekt for den eldre garde maa jeg bare si at kanskje backpackerne fra Goa ikke har funnet veien til Leh enda. Kult for oss. Det gaar i pashminaskjerf og Free Tibet-t-skjorter paa markedet, og Yr.no har bomma paa vaermeldingen. Sola skinner sterkt der den titter frem mellom et tynt skylag, og jeg minner Christian om at han maa smoere seg. Hele tida.

India er for mange synonymt med Delhi-belly - magetroebbel. Vi har diskutert litt strategien for aa unngaa aa ligge goerrsjuke i base camp, men har ikke kommet til enighet om loesningen er aa vaere antibac-paranoid og unngaa alt som ser litt skummelt (men godt!) ut, eller om man bare skal hoppe i det, bli daarlig noen dager for saa aa vaere i form igjen til trekkingen begynner. Dette maa vi komme tilbake til.

Ellers kjenner vi at Leh ligger paa 3500 moh. Pusten gaar litt fortere, og det aa slepe duffelbagen opp tre etasjer var tyngre enn normalt. Medisinersoester har anbefalt lakris (amoniumklorid) moet hoeydesyke, saa jeg farta rundt paa Gardermoen igaar og sjekket amoniumkloridkonsentrasjonen paa ulike lakrisvarianter. Naa er vi paa en streng diett med ihvertfall 10 lakrisenheter om dagen, saa faar vi se hvordan det gaar. Aklimatiseringen er uansett bra lagt opp med "go high, sleep low" som mantra, saa vi maa jo bare haape at kroppen fikser det. Det blir ihvertfall ikke snakk om aa bruke Diamox som noe annet enn kurativt.

Mobilen funker ikke, saa send en mail, og "No news er good news."

To be continued!