En regntung fredag i august ankom vi, to over middels turglade jenter, Leirvassbu turisthytte. Skyene lå tungt rundt områdets 2000metere, mens vi satt inne i peisestua og mimra tilbake på fjordårets toppturuke samme sted.  Plutselig får vi øye på en flokk mennesker utenfor vinduet med nummervester, et TV- team fra TV Norge og en bil det står OneCall på. Jeg drar fort kjensel på dem: det er jo ingen ringere enn finalistene i Sydpolkonkurransen jeg var med i tidligere dette året! Vi løper ut for å hilse på, og det var virkelig fantastisk moro å møte alle de herlige menneskene igjen. Etter å ha tatt klemmerunden og ønsket dem lykke til, var det på tide å gå på jakt etter den perfekte teltplassen. Dagen var allerede begynt å gå mot kveld, noe temperaturen kunne bekrefte. Kanskje ikke så rart at tida flyr når man bare må innom bakeriet i Lom for å sjekke ut(les: teste ut) den supergode baksten på vei til fjells..


Tommel opp for super teltplass. Denne gangen med utsikt til turens toppturmål: Sokse!

En god natts søvn senere tusler vi av gårde i et behagelig tempo oppover langs Tverrbyttbekken. Det er en sherpa fra Nepal som leder an opp mot Bjørnebrean. Han har ikke vært på toppen av Mt. Everest mindre enn åtte ganger og skal lede oss opp på Sokse 2189moh., en artig topp i Smørstabbmassivet. Skyene fra dagen i forveien har tatt veien Vestover, og i strålende solskinn vandrer vi opp breen og til Bjørnskardet. Vi går over til Leirbrean og setter kursen mot den Nord- Vestre eggen som fører til toppen, nå i tåke. Eggen byr på mye klyving, og vi er fortsatt innbundet i tauet, noe som er betryggende da underlaget er bratt og glatt. På fortoppen til Sokse ventet en liten rapell ned mellom de to toppene som sammen ser ut som en saks, før vi kan klyve opp den siste biten til hovedtoppen! Med tåke på alle kanter spiser vi lunsj og lurer på om vi skal gå samme veien ned. Joda, det skal vi, kan sherpaen bekrefte. Jeg hadde håpet litt på å gå ned isrenna som fører ned til Bjørnskardet, men der var det for mye løs stein!


Der sherpaen gikk forlengs med hendene i lomma, ble vi sikra....

Nedoverklyvingen gikk overraskende bra, og plutselig var vi på tur ned breen. Flere sprekker måtte hoppes over- jammen har ikke breen forandret seg siden juni! Vel nede på moreneryggen igjen møter sola oss, og stemningen er virkelig på topp der vi går nedover mot Leirdalen med fantastisk utsikt mot Tverrbottindane. Bak oss er Smørstabbtindane fortsatt gjemt i tåka, men det bryr vi oss ingenting om- nå skal vi ned i solskinnet og spise en velfortjent middag!

Vinden river i håret når vi rusler på stia på vei til Olavsbu neste morgen. Med sola i ansiktet, salt sild i sekken og koselig prat, går etappen unna i en fei, og plutselig kan vi hilse på blide hyttevakter på den selvbetjente DNT- hytta. Lunsjpausen blir litt lenger enn planlagt, og gode og mette fortsetter vi videre mot dagens mål: Fondsbu. I det vi legger i vei, begynner det å regne. Det pøser ned flere timer i strekk, og vi blir våte- kliss våte! Det regna så kraftig at goretexen svikter og humøret blir utfordret. Vi går med følelsen av bare å gå og gå og aldri komme fram, men når morsomme bekker dukker opp og vi blir enda våtere når vi prøver å drikke av dem, og vi oppdager at posen med salt sild ikke er tom enda, er humøret raskt på vei tilbake! Små gleder!


5min ventetid på Real turmat er altfor lenge! Da er det greit å ha med Fjell og Vidde...

Mens vi går rundt det eviglange vannet, Mjølkedalsvatnet, slutter det å regne. ”Endelig!”, jubler vi og smilet er også tilbake. Tunge goretexjakker legges i sekkene, og vi tar oss tid til en liten matbit mens vi får utsikt over spektakulære breer og topper. Turens siste høydemetre blir tilbakelagt med nugattibrødskiva i hånda, før vi også får utsikt over Bygdin, Eidsbugarden og Fondsbu! Yes, nå er det ikke langt igjen! Stemningen er god den siste biten av turen når vi plumper lattermilde i gjørmehull. Vel framme etter å ha gått i 11.5 timer blir teltet satt opp utenfor hytta, før vi finner tørkerommet for å pakke ut av sekkene. Soveposene, som hadde ligget nederst i sekkene, kunne nesten vris opp, og desperate henger vi dem opp i håp om at de skal tørke såpass at vi kan sove i dem. Kvelden tilbringer vi inne i pausestua der vi treffer vår venninne som har sommerjobb på Fondsbu! Masse hyggelig prat uttover kvelden, og etter hvert trekker vi ut i det koselige teltet vårt.


Morgenstemning på Bygdin!

Heldigvis gikk det an å sove i soveposene våre, og dagen etter våkner vi til og med til strålende solskinn! Frokosten blir spist på Bygdinbåten med sola i ansiktet og herlig utsikt i alle retninger. Fjellet viser seg fra sin beste side! En perfekt avslutning på jenteturen!