To turledere fra DNT ung: like høye, like blonde og begge heter Silje. Et godt utvalg av de mest spektakulære 2000meterne er innen rekkevidde, og vi har med oss en gjeng ungdommer som er overivrig på topptur. Joda, alt tyder på at DNT ung Oslos toppturuke skal bli vellykket!


Vakre Hjelledalstind og Falketind sett fra leieren.

Innerst i Koldadalen står to lavvoer og et lite telt oppslått. Omkring ruver de spektakulære toppene Uranostind, Hjelledalstind og Falketind i et mystisk kveldslys. Deltakerne er på vei ned i soveposene, men Silje og jeg beholder fjellstøvlene på for å møte de siste deltakerne som har reist med kveldsbussen.  Ved møtestedet finner vi en artig stein og buldrer litt i lyset fra hodelyktene, mens vi venter. Augustkvelden er kjølig, og vi er glad vi har dunjakker, da vi en stund senere tusler tilbake til leieren med de to nyankomne deltakerne.

Tidlig neste morgen tar vi, i et forrykendes tempo, høydemetre opp mot turens første mål: Uranostinden. Til tross for bratt steinur med løsgrus som tar lang tid å passere, stein som jevnlig raser og et sakte tempo bak hverandre på rekke, er gjengen supermotivert for en lang dag i finværet! Timene går, og det blir tid for lunsj når vi kommer opp i skaret mellom Uranostinden og Slingsbytinden. Begge toppene blir besteget før vi kan begynne på nedturen, som slettest ikke er noen ”nedtur” etter å ha opplevd så fantastisk utsikt mot alle Jotunheimens topper og tinder!


Den supre gjengen på tur! Makan til godt humør har jeg ikke vært borti på lenge.

Mange slitne bein går rundt Uradalsvatnet på den T-merkede stia på hjemturen. De siste ettermiddagsolstrålene varmer godt i nakken, før den oransje kula forsvinner bak Falketind, og en fantastisk dag går mot hell. Selv med en 12timers tur i beina er stemningen på topp i gruppa når vi er vel tilbake til leieren. Godt samarbeid fører til en aller tiders middag, før vi kan hoppe i posen og glede oss til neste dags eventyr: nemlig selveste Falketind!

Falketind blir virkelig et eventyr. Kl. 08:00 neste morgen vandrer vi av gårde innover Morka Koldedalen med en brefører i tet. Først på sti, oppover en li, under en snøtunell, klyvende på fjell og så traskende på moreneryggen. Så er vi der- ved Stølsnosbreen. Vi kaster i oss noen brødskiver og finner fram stegjern, isøks og sele.  Det å gå på bre er nytt for mange, så vi får en kort introduksjon i hvordan ta på stegjern, gå i taulag osv. før vi legger i vei. Taulaget på 13 personer kommer seg etter hvert over breen og kan begynne klyvinga opp toppeggen. Jubelrop fra fortroppen kan bekrefte at målet er nådd, og snart står alle glisende på den luftige toppen og skuer uttover fjellheimen med majestetiske Hurrungane i fokus. Selv har jeg ”40- topps”jubileum på toppen og feirer bestigning av 40 2000metere med sjokoladekjeks..


"40topps- jubileum" på Falketind!

Også denne dagen går fort mot kveld. Det er alltid så koselig med solfylte ettermiddager i fjellet, synes jeg, og de siste timene av denne eventyrlige dagen er intet unntak. En regnbue er å se over den brusende breelva, og fjellene speiler seg i Andrevatnet på tilbakeveien. Små gleder som skaper mange inntrykk og gode minner! Etter 12.5 timer på eventyr er vi endelig nede i leieren igjen. Stemningen er fortsatt god når nok en slitsom dag er over. ”Vi skal jo på enda en topp i morgen!”, sier deltakerne og smiler. Det samme gjør turlederne og gir hverandre en ”high five” før vi også hopper i posen- gode og mette både på middag og naturopplevelser.

Den siste toppturdagen skal vi bestige en ganske enkel topp, Langskavltinden. Vi turledere gir deltakerne kartet og ber dem lede an. De digger rollen som turledere, og plutselig står vi på nok en 2000meter! Sjokolade, nøtter og tørre brødskiver går som alltid ned med et gjafs på toppen, og vi er straks på vei ned i lavlandet igjen. Dagens eneste utfordring kommer når vi skal krysse breelva, som har økt i størrelse i løpet av dagen. Silje*2 klarer å hoppe fra stein til stein og får hjulpet deltakerne over. En etter en, noen vadende, noen hoppende og noen plumpende i det isklade vannet…


Vading over breelva. Brrr..

Mer vann skal vi få da vi våkner neste dag i øs, pøsende regnvær! Vi ligger støle og slitne i posene langt ut på formiddagen til regnet gir seg, før vi setter i gang et konkurranserebusløp. Lavvoene kjemper mot hverandre i tauhopping, vardebygging, fiskesprett og plystring av nasjonalsangen med tre kjeks i munnen.. Mye latter og moro blir det før vi pakker sammen leieren og setter kursen mot hjemtraktene igjen, nok en gang etter en fantastisk tur! Mange topper, god stemning og flotte øyeblikk. Det er bare supert å være på eventyr! 


Foto: Fredrik Kadaa, Vemund Øvstehage, Erik Uller, Silje Høivangli