"Det er hardt og kaldt om natta." En av danskene som er med på tur uttrykker sin misnøye med eget turutstyr, mens Christian og jeg bare kikker på hverandre og gliser. Ikke nok med at begge har monstersoveposer som kan takle det været som måtte komme (ihvertfall hvis det blir kaldt), vi sover på en Exped Downmat, ni cm med dun og luft som gjør teltlivet heller bedagelig. Christian overtalte meg til å ta med min i siste liten, og der vi natt etter natt har slått opp telt i steinur har jeg ikke angret på det. Søvn og nok hvile utgjør alfa og omega på en slik tur, og lange vandreturer blir betraktelig lettere hvis man har sovet godt og ikke vært kald natta igjennom.
I tillegg til minusgrader og kalde underlag har vi underveis stiftet bekjentskap med snorkende teltnaboer, syngende lokalfolk og bjelleklang fra pakkeselene som har båret teltene våre og du har oppskriften på en dårlig natts søvn - uansett hvor varm soveposen din er. Jeg har pakket ned en ting jeg er utrolig glad for - ørepropper. Ikke glem dem!
Christian har lært meg en vannteori (visstnok lært av første solobestigeren på Everest) om at man trenger en liter ekstra vann per 1000 høydemeter. For oss i 5000 meters høyde vil det si seks-syv liter om dagen, en mengde jeg ikke har sjans til å få i meg, ihvertfall ikke når det smaker kokt yakokse. Mot dette aldri så lite hinderet hadde jeg med meg en haug med solbertoddy på pose hjemmefra, og hver morgen blander jeg meg noen liter svak solbærsaft som tar bort den verste yakoksesmaken og gjør det adskillig lettere å få ned de anbefalte literne for å oppnå optimal aklimatisering.
Noe "utstyr" kan ikke kjøpes for penger, og avslutningsvis vil jeg nevne en ting som også kan anbefales å ha med på tur: en god turkompis, her representert ved Christian.
En turkompis kan gi mental støtte når formen er på bånn, kan servere dårlige vitser når du trenger å le litt, og det er gøy å ha noen å kunne mimre om turen med i etterkant. Takk for at du ble med, Christian!
To be continued!
