Det er snart mørkt når toget stopper på Finse stasjon fredag kveld. Jeg hiver på meg sekken og hopper ned på perrongen, før jeg skuer uttover mengden av turfolk. Er det noen kjente her? Plutselig hører jeg noen spørrende si navnet mitt, og jeg snur meg. Der står en mann som rekker fram neven og presenterer seg som en av Jøklagutane- altså en av gutane jeg skal jobbe sammen med på breen denne helga. 

Blåisen med nysnø!

Tidligere denne høsten ble jeg spurt om jeg var interessert i å være med som hjelpebrefører(også kalt ”smurf”) på Hardangerjøkulen noen helger. Jeg har ikke brekurs, men skulle få være med og hjelpe til og lære underveis. Det tok ikke lang tid før jeg svarte ja! I sommer har det jo blitt noen turer på bre, både i Breheimen og på toppturer i Jotunheimen, så noe erfaring hadde jeg med meg da jeg reiste til Finse, klar for en helg med mye læring, Finsehistorier, nye bekjentskaper og et innblikk i hvordan livet på Finse er..

Det var en overlasset firehjuling som kjørte over perrongen og videre bort mot Finsehytta lørdag morgen. Hengeren var full av breutstyr og en håndfull breførere- ikke mindre enn 70 stk skulle på bretur denne dagen! En ren folkefest oppe på Norges sjette største isbre med andre ord. Det var en sprek gjeng, og etter halvannen time var vi oppe ved brekanten og kunne ta på utstyret og legge i vei oppover Blåisen. Vi fordelte oss på åtte taulag og satte kursen i ulike retninger opp brefallet. Jeg fikk føre mitt eget taulag, i samarbeid med Ronny, en av Jøklagutane. Det var utrolig artig og veldig lærerikt på mange måter! Vi hoppa over og utforsket sprekker, fikk teste høydeskrekken ved å titte ned i flere titalls meter dype  (tomme) vannhull og lo godt av deltakernes iver og deres gode dose morsomme kommentarer.. For en positiv gjeng å ha med på tur!

Rappellering ned i et vannhull og klaring opp igjen! Man får ikke mer moro enn man lager selv..

Turen ned til Finse gikk virkelig unna: når Jøklagutane går fort, må jeg jogge etter for å holde følge! Kan kanskje ikke vente annet når jeg ikke rager mer enn snaue 162cm over bakken og tar små steg- smurfesteg..

Etter å ha avsluttet turen med vafler i samfunnshuset ble det tid for middag samme sted. Raspeboller stod på menyen, noe de visst serverer fra januar og ut året.. Knallgod mat for breførere og smurfer! Den gode stemningen fortsatte uttover kvelden på Rallarmuseet. Der var det nemlig fest! Ekte Rallardisko: levende trekkspillmusikk, visning av gamle Finsefilmer og prat langt uttover kvelden ble en perfekt avslutning på dagen. Enda mer perfekt var det da det snødde på hjemveien fra museet!

Det var noen trøtte ansikter som satt ved frokostbordet søndag morgen. Til tross for mangel på søvn, la vi etter hvert veien opp mot breen. På under en time gikk vi fra stasjonen og opp til brekanten! Ikke verst.. Vi fikk fort på oss utstyret og begynte å traske oppover isen. Tåka kom fort, og det begynte å snø og blåse. Sprekkene og vannhullene var dekket av snøen, så vi måtte bruke øksene til å stikke oss framover, for å sjekke at det var trygt å gå. Med litt hjelp fra GPS`en, fant vi til slutt vannhullet vi var på jakt etter, og kunne begynne vårt ”Skoddeseminar”.. Iskruer ble satt ned i isen og vi lagde topptaufester- vi skulle nemlig rappelere ned i bunnen på vannhullet og klatre med klatreøkser opp igjen! Det var supergøy, og veldig spesielt å stå langt nede i isen, i et lite hull og se innover gangene og den spesielle blåfargen. Du er helt alene der nede, det er helt stille og isen rundt deg er flere hundre år gammel. Det var som en reise tilbake i tid. Utrolig artig!

Vi lagde ankere av isskruer og festa topptau for å kunne sikre ned vannhullet.
.
Det var gufsent og kaldt på isen, men folk var gira på mer moro. Etter at alle hadde vært på klatretur og fått sikra, var det redning som stod på programmet. Dessverre hadde jeg et tog å rekke, så jeg måtte sette kursen nedover igjen, men det hadde jo uansett vært en fantastisk dag med Jøklagutane! Jeg må si jeg virkelig digger rollen som smurf, og gleder meg allerede til neste gang jeg skal opp og nyte livet på Finse. Det var en utrolig lærerik helg fullspekket med artige opplevelser! Livet 1222moh er herlig  :-)

En spennnede rappell dette! Vannhullet var ca 12 meter dypt.