Dag 29. 25 km - jubaduba - ti timer, sol og lite vind. Idag strakk jeg det i lengste daget, men føret var bra og det var lite vind. Men jeg kan ikke fortsette med tung pulk så lange dager, det kjenner jeg på kroppen, men på en slik dag måtte jeg bare.

Jeg blir fullstendig raring hvis jeg ikke har noe å henge hodet på. Det holder liksom ikke for meg å kikke rundt og tenke "hurra så fint det er" hele dagen. Dagene fungerer derfor som en koselig skole uten lekser og prøver.

Det starter med en time friminutt med såkalt frifilosofering over hva som måtte treffe hodet, så følger to timer språk, mens hodet fremdeles har et par våkne små grå. Det varer til klokka 12, etterfulgt av et nytt friminutt på en time, og så et par timer verdt å vite og historieoppgaver. Og gjerne ny fritime hvor jeg gjerne prater litt med meg sjøl som en forlengelse av en verdt-å-vite-samfunnsdebatt der jeg later som om jeg er en professor på et eller annet jeg ikke har greie på.

Om kvelden er det gjerne lydbøker eller musikk, er nettopp ferdig med Drageløperen, en bok om to gutter som vokser opp i Kabul før Taliban. Den var litt langtekkelig, men det var en fin historie. Og siste halvtimen plotter jeg inn Radioresepsjonen.

Foto: Christian Eide / Latitude