Her kommer et lite dikt:
Det er eit privilegium
å kjenna savn.
Vondt, ja
og tungt.
Men det fortel
om ein nærleik
som var.
Om varme, lys
og latter.
Det å savna er
den andre sida
av det å ha fått.
Å ikkje kjenna
savn, ville vera å
aldri ha elska.
Bente Bratlund Mæland
Bildet er av siste depotet, jeg var redd for at noen skulle stjele maten og har derfor att opp ting for å skremme vekk potensielle tyver.

Hatt hviledag, satser på å gå langt og fort fremover.














Skrevet av





