Uværsmeldinger?
Fjellvettregel nummer tre lyder ”Vis respekt for været og værmeldingene”. Meteorologene er for en gangs skyld enige og melder storm og snøvær i fjellet, og samtlige fjelloverganger i Sør- Norge er stengt på grunn av uvær. Toppturskia står og griner i boden- de har ikke sett spor av snø siden forrige sesong. Pudderalarmen kimer og går i Jotunheimen, og vi er passe desperate etter sesongens første topptur. Dermed trosses både uværsmeldinger og fjellvettregler for å bestige 2000metere. Den planen skulle illsinte værguder raskt sette en stopper for.

Triste trafikkmeldinger

Planen var å kjøre kombinert. Vi skulle gjemme oss for vinden ved å ha camp i en furuskog i utkanten av Jotunheimen og fyre bål. På dagtid var planen å kjøre opp på Valdresflya og utfordre skjebnen ved å plukke topper og kjøre pudderfylte renner ned fjellsidene. Vegvesenets skuffende trafikkmeldinger endret fort denne planen.

”Riksvei 51 over Valdresflya stengt på grunn av uvær”, forteller nyeste fjellovergangoppdatering lørdag morgen. Vi ligger i soveposene og ergrer oss over dårlig toppturvær. Det isolerende snølaget som har pakket inn teltet vårt i løpet av natta, tyder på enda mer pudder og enda mer fristende skiforhold. På den andre siden river vinden godt i tretoppene over oss, og vi tør nesten ikke tenke på hvordan været herjer der oppe på snaufjellet. ”Ut på tur skal vi nå uansett”, kommer det fra turkompisen som studerer kartet og kvikner til av en rykende varm kaffekopp. ”Topptur eller ikke- ut på ski alltid blid!”.


Selvtråkkede trikkeskinner

Labbetur

Russdalen viser seg å være stedet denne stormfulle dagen. Her finnes ikke et vindpust, og himmelen er kun dekket av et tynt skylag. Skisporene vi etterlater oss innover stølsveien kan minne om Skiforeningens trikkeskinner dersom man legger godviljen til. Gleden over å skli bortover snøen på fjellski er ubeskrivelig, og behøver ikke settes ord på- vi går begge dypt i våre egne tanker og nyter vinterfølelsen.  Den gode følelsen øker i takt med at det blir mer og mer snø jo lenger vi kommer inn i dalen, og etter et uvisst antall høydemetre får vi og øye på været der oppe på fjellet. Snøen danser i vinden under den mørke, stormfulle himmelen, og med ett er jeg glad for at vi befinner oss nedenfor tregrensa, der en krokete bjørkeskog tar av for det heftige været.    


Moro i bjørkeskogen!

Bål som blikkfang

”Knekk! Oi, pass opp!”. Slik lyder det når vi senere på dagen ribber furuskogen omkring leieren for tørrkvist. En enorm haug med ved ligger ved siden av bålet vi er i ferd med å få fyr på, og vi er klare for noen(les: mange) timer foran naturens egen tv- ingen tvil om at de lekene flammene er ”Ut i naturen” på sitt beste. Med flammene som blikkfang vandrer tankene av gårde- langt av gårde. I hele seks timer koser vi oss foran bålet og nyter vinterskogens stillhet. Det er som om sjela renses. Etter hvert begynner også snøen å lave ned, og jeg kjenner et snev av julestemning er i ferd med å innta kroppen. For en deilig følelse- det er utrolig hva en fjelltur gjør med kroppen, selv om man ikke lytter til uværsmeldingene.

Foto: Lars- Christian Unger