Dag 47: 34 km, 11 timer. Litt vind, overskyet. I går var jeg helt ferdig sliten igjen. Tolvfingertarmsliten. Tung i hodet og kvalm etter middag. Fikk lyst til å ligge i fosterstilling og breke. Det skyldes kanskje manglende søvn på grunn av sårene eller mangel på væske, selv om jeg prøver å få i meg så mye som mulig. Får kanskje ikke mer enn halvannen liter i løpet av dagen. Det begynner å bli kaldere og da blir vannet fort kaldt. Rart å gå rundt med nesten konstant brainfreeze.

I går morges fant jeg på et smart triks. Våknet grisetrøtt og kroppen skrek etter mer søvn. Å forsove seg er uaktuelt i følge de strenge disiplinreglene. Men jeg fant på noe lurt og skrudde rett og slett klokka en time bakover og kunne dermed sove en time ekstra. Genialt enkelt og ganske enkelt genialt.

Lang dag i dag, 11 timer. Du kan jo si det var for å feire Amundsen. Egentlig hadde det ingen ting med det å gjøre. Men da jeg skulle avslutte dagen kom jeg til en dal, en kjempedal, fantastisk skue med en nedoverbakke. Gud så deilig det var å se en nedoverbakke så jeg fortet meg bort og staket nedover. Men jeg kunne jo ikke overnatte i bunnen av en dal så jeg må starte morgendagen med en oppoverbakke, så da forsvant de siste to timene der. Er på 2250  meter og fornøyd.

Dagens hilsen går til Ida og Bente på Helsport som har modifisert teltet og installert en flatskjerm. Ser på den hver dag.