Men, nå gjelder det å holde fokus mot å ha trivsel i øyeblikket! Fremdeles for langt igjen til å begynne å glede seg til siste finalen. Tenker på siste filmen jeg har igjen som jeg skal se, pølsa som skal spises og gledene av å ikke ha større plager. Og hva jeg gleder meg til å høre på Iphonen etterpå. Det er omtrent 10000 ting som svirrer innom hjernebarken hver dag.

De to siste dagene har det vært tiltakende dårlig vær. Lave skyer tett som en grøt, og tungt for hodet. Nå snør det, og jeg hyler ikke akkurat av begeistring. Idag har jeg ikke sett en eneste dritt på 11 timer, snubler rundt i blinde og prøver å holde et jevnt tempo. Det har kommet mye snø, og dagen har vært et flashback til de tidlige dagene på starten av turen. Det er heldigvis en stor forskjell, pulken veier 100 kilo mindre, men likevel var den uvanlig tung å dra over fokksnøen i dag. Vind rett øst og ikke mye hjelp der heller! Og fredag 13. da...

Gir «F» i skole, snart helg likevel, og setter på beatlesmaraton på øret. Det hjelper! Men ingen ting drar denne dagen høyt opp. Bortsett fra at jeg klarte å klemme 37 kilometer ut av 11 tøffe timer.

Jeg gir meg et velfortjent klapp på skuldra.