Sola steiker i nakken. Svettedråpene begynner å piple frem i panna, og lua må også legges i sekken- sammen med jakka, vottene og alle de andre varme klærne. Kalenderen viser midten av februar, men etter været å dømme skulle man tro det var april og påske!

Vi befinner oss helt øst på Nordmarkakartet- i den lille vilmarka og hjembygda Hakadal. I tett skog, under dryppende trær trasker vi oppover. Rundkollen, en kjent topp for de lokale fotturistene, men en noe ukjent skitopp, er målet for dagen.


360 graders upåklagelig utsikt fra toppen 590moh. Her: Varingskollen, Nordmarka og Hakadal.

Gjennom kratt, over velta trær, under snøtunge greiner og over bekker- så er vi der. På toppen! Sola baker godt i lunsjgropa mens vi inntar tradisjonell søndagsturmat og gleder oss vilt til nedkjøringa. Vi klarer ikke sitte lenge stille. Det kribler i hele kroppen, og vi må bare: av med fellene og sette utfor! 

Det kiler i magen. Latteren sitter løst når vi suser nedover mellom trestammene. Vi hopper ned småskumle fjellhyller, tar magaplask under grantrærne og setter telemarkssvinger som aldri før. Alt er perfekt. Livet smiler!

 
Høy trynefaktor mellom trestammene!

Vi smiler vi også. Gliser hvert vårt brede glis når vi er vel nede, og innser hvor fantastisk bra dagen har vært. Fantastisk er ordet.