Utendørs lunsj og suverent vær, til tider med stekende sol under ekvator. Bikinivær faktisk. Fornøyelig observerte vi to britiske jenter med diamantspenner som mest sannsynlig høyderekord i lipgloss.

Stev, gåter, vitser og quiz er med på å løfte beina. Kristin får seriøse søvnproblemer hvis hun ikke får svaret på gåtene før vi går til sengs, så det tar vi hensyn til nå. Søvn er viktig. Bjørn er selveste Quizmaster med stor Q, selv om popquizen fra 70-tallet ble tøff for de fleste. Vet du forresten hvem som alltid sprakk buksene som en del av sceneshowet? Ikke vi heller. Det ble raskt dannet en kids-quiz interesseforening blant den yngre garde, men da styret vi over mot kunst, foto og geografi. Ja ja, nok om det. 

Ranværingene Bernt og John er selvfølgelig av et eget kaliber, som forventet. De har vært ute en dag før. Peter og turtelduene fra Bergen har også danset lett oppover i dag, til tross for at høyden setter sine begrensninger. Pole, pole (sakte, sakte). Alt handler om å holde igjen og holde igjen for best mulig akklimatisering. Det er nå vi legger grunnlaget for å nå til topps. De fleste har fått smake en liten, snikende hodepine men det er helt naturlig. En ettermiddagshvil gjorde godt. 

Vi har adoptert Siverts (Bjørns barnebarn) mantra om å aldri gi opp. "Det e`kke lett, men vi klarer det" var hans første setning. Mon tro hva han blir når han vokser opp? 
Dette blir fokus også for oss når vi i morgen styrer opp mot nye høyder. Men først skal vi etablere oss på 4000-meters nivået. 

Karianne hilser til morfar og håper bisettelsen gikk fint. Peter hilser til Balloo, Anita, Dan Robert og Annlien og resten av Trondheim. Bjørn sender varme tanker til Bente, Kine og Kaja, Gustav, Sivert og Jim. 

Hilsninger til oss på 4000 meter mottas med største takknemlighet!