Damaskus er hovedstad i et land med mange eldgamle tradisjoner. Majoriteten av befolkningen av muslimer, og da i hovedsak sunnimuslimer. Men også andre forgreninger som alawitter, druzerer og ismailere er å treffe på i gatene. I den kristne delen av gamlebyen har vi funnet byens eldste utested. Ei brun kneipe på kanskje 15 kvaderatmeter kalt Abu-George. Akkurat hva slags form for kristendom brødreparet som driver stedet prakiserer er ikke godt å si, men syrisk-ortodokse, nestorianere, armensk-ortodokse og armensk-protestantiske holder koken i området. Puben er trang, har tre små bord og er alltid full. M an er som regel nødt til å stå en stund i vente på stol , og det fine med stedet er at når man først setter seg så befinner man seg på et bord uten kjentsfolk. Det er ikke annet enn en radio i lokalet og praten går livlig. En arabisklærer advarte oss mot hyener i fjellene mens noen arkeologer har fortalt om byens eldgamle historie. Akkurat dette med om Damakus er verdens eldste sammenhengende bebodde by i verden er omdiskutert på Abu-George.

Før vi sykla inn i Syria trodde vi at Aleppo var verdens eldste by. Dette etter en svært entusiastisk telefonsamtale med den norske konsulen i Iskenderun, Mr. Botrus. Vel inne i Syria fant vi imidlertid ut at Damakus var den eldste, men på Abu-George rangeres den eldgamle byen Jericho som favoritt av flere grupperinger. Jericho er imidlertid ikke eldst når det er snakk om å være sammenhengende bebodd.