Forskjellige medlemmer av al-Assad familien pryder nemlig mosaikker, plakater, statuer, og ikke minst biler vi ser langs veien. Hafez al-Assad var president i Syria i over tre tiår og man får stadig vekk øye på avbildninger av fyren selv om det nå er hans sønn, Bashar al-Assad som sitter i sjefsstolen. Opprinnelig var det Bashars bror, Bassel al-Assad som var tiltenkt rollen som diktator her til lands, men han døde brått i en bilulykke i 1994. Man ser likefult støtt og stadig bilder av Bassel langs veien, og han ser ut som litt av en tøffing.

Den største forskjellen, og den som kanskje kom bråest på oss, var utenom vanvittig billig mat mangelen på kvinneansikter. Det å se mennekser i andre klesdrakter enn det vi er vant med har vært en del av vår hverdag siden Russland, og kjønnsrollemønsteret har variert i omtrent samme takt. Vi merker imidlertid stor forskjell fra familie til familie hvordan samspillet mellom kvinner og menn fungerer. I Syria var det overraskende å se at flere kvinner var helt tildekket, selv uten hull i bekledningen foran øynene. 


Første kveld i Syria var det spesielt å delta i et selskap hjemme hos Hussein hvor kvinner ikke var velkomne. Det at han yngste datter på bare et par år, som også var nysgjerrig på hvem som var i stua, ble husjet vekk fra dørsprekka gjorde inntrykk. På morgenen neste dag skulle Jørn ta i kontaktlinsene og forlot stua med retning mot badet (og kj økkenet). Hussein ga beskjed til sønnen Saddam, som etter å ha småjogget forbi Jørn blokkerte døra til kjøkkenet. Her befant kona til Saddam seg, og hun skulle vi ikke få øye på. Hussein hadde nok ikke husregler som er allmenne her i Syria, men dette er uten tvil det landet på turen hvor det er vanskeligst å komme i kontakt med kvinner, spesielt på landsbygda.