Brevet skulle vi få på mandag, men nå skulle vi på besøk til mukhtaren i Arsuz. Mukhtar betyr den utvalgte på arabisk og er omtrent det samme som ordfører. Mannen vi skulle besøke heter Yakup Turan og var i tillegg til mukhtar, kaptein på ei lita fiskerskute. 

Etter et glass te med mukhtaren og de gamle fiskerkompisene hans, fikk vi en liten omvisning i den lokale kirka de driver og pusser opp. Gutta var stolte av bygget og har ikke mye igjen før den er fullrestaurert.

Videre gikk turen ned på brygga der Captein Yakup viste fiskeferdighetene sine. Han slengte ut et nett i elva og dro åtte små fisk rett opp mens annerkjennende lokale ansikter vitna det hele. Mindre kan man vel ikke forvente av en mann med 35 års erfaring med redskapet. Da sørlendingen Jørn skulle vise sine ferdigheter var ikke resultatet like godt. Tre kast, ingen fangst. Vi tusla tilbake til mukhtarkontoret for en matbit. Kebab, brød og cola smakte fortreffelig. Ikke rart siden broren var kokken. 

Siden vi startet sykkelturen har vi hatt en umettelig appetitt. En appetitt vi føler vi må begrense litt når vi er på besøk, selv på mukhtarbesøk. Mukhtaren ble imidlertid ikke imponert. Han beskrev hvordan han uten problem fortærer like mye vi lempe innpå tilsammen, i tillegg til flere pils og en hel flaske raki. Vi var målbundne. Det var litt av en mann vi stumpa borti. 

Desverre måtte vi hoppe på siste buss tilbake til Iskenderun kl seks, og forlot med det en av de mest idylliske kystbyene vi noen gang har besøkt. Arsuz er uten tvil et sted vi kan anbefale for potensielle tyrkiaturister. Kanskje vi selv reiser tilbake til og med.