Dette velplasserte skiltet viser at vi snart er på vei mot Adana og Middelhavskysten.
Vi tenkte å ta en siste lunsj i fjelllufta og fikk servert kebab fra et kjøleskap uten elektrisitet. Slakteren var heller ikke den mest effektive og det tok en god time før maten var klar. Og dessverre så gjelder ikke alltid at den som venter lenge venter på noe godt.
Tøying er viktig!
Da vi til slutt kom opp på 1370 meter hadde vi snøkledde fjell bak oss og Middelhavsregionen foran oss. Det ble en rask nedstigning og etter litt over en time traff vi på den varme fuktige lufta som bare Syden kan slå i bordet med.
Vi forlater fjellene...
...Og skuer nedover mot Middelhavskysten!
Denne dagen som de to foregående forhørte vi oss på en bensinstasjon. Også i dag ble vi invitert rett inn. Mustafa og resten av gutta på SS Oil fylte te-glassene og sa vi bare kunne slenge oss nedpå i bønnerommet. Det takket vi ja til. Men kvelden var fortsatt ung så vi hang litt i oppholdsrommet og så TV mens bensintørste biler kom og dro utenfor. Vi begynner å finne oss til rett på bensinstasjoner og liker stasjonslivet. Det går mye i TV, men det blir også litt fingerspråkprat mellom action-scenene. Mustafa hadde kun 5 års skolegang bak seg, men gjorde seg likevel godt forstått.
De bøy på kebabkjøtt og brød, mens vi spedde på med noen egg. Sammen ble det et godt måltid. Etterpå stakk sjefen ut på et pokerlag, Mustafa dro hjem og vi fant oss til rette i mini-moskeen. Nok en gang møtte vi på en svært gjestri bensinstasjon og nok en gang var det en SS Oil-stasjon, kanskje den triveligste bensinstasjonkjeden i landet. Anmeldelse kommer.
