Jeg håper derimot at de neste tre månedene vil by på mange spennende opplevelser, mange ting som bør oppleves og fantastiske mennesker. 

Turen startet i Johannesburg, men det var Cape Town som var målet, og etter snaue 24 timer i landet var det klart for en kjøretur på tvers av et av verdens mest omstridte, utskjelte og flotteste land. Det tar ikke mange timene før man innser at Sør Afrika ikke er helt som alle andre steder, at naturen er fantastisk, men rettferdigheten ikke-eksisterende, og jeg tror det er en reise både i et vakkert land og inn i meg selv jeg er på vei til å begi meg ut på. 

Cape Town: 1270 km. Veikvaliteten kan sammenlignes med nye E18 mellom Drammen og Sande, og til tross for litt skummel kjøring fra medtrafikanter går nesten 1500 kilometer igjennom Sør Afrika overraskende fort og greit. Landets indre består av nesten bare tørre, flate sletter, og det er først på dag to at vi begynner å oppleve litt fjell og kupert terreng. Jeg slutter ikke å fortelle sjåføren hvor utrolig det er at landskapet kan fortsette kilometer på kilometer på hundrevis av kilometer akkurat likt, bare avbrutt av en enslig bensinstasjon eller en Bed & Breakfast hver 20. mil. Men slik er det nå i Sør Afrika. Når vi endelig nærmer oss Kappstaden er vi allikevel glade for å være fremme, men Western Capes fantastiske vingårder står i sterk kontrast til townshipsene som ligger vegg i vegg. 

"The driver is concerned about your safety". Den lille mannen står og tripper på turistbussen, mens jeg bare vil hjem. "We´ll take you to the bus stop. Much safer there." Jeg tenker litt tilbake på tidligere turer der busstasjoner har vært assossiert med en invitasjon til å bli robbet, men jeg gjør allikevel som han sier og blir sittende. Sjåføren slipper oss av i et gatekryss midt i Cape Town sentrum og den lille mannen insisterer på å følge meg til bussen. Som sagt, som gjort, og en halvtime senere er jeg trygt hjemme i forstaden Mowbray, rett under Devil´s Peak på Afrikas sydspiss - klar for nye eventyr!