Utpå ettermiddagen kom isbjørnvarslet og vi løp ut for å se. Kolossen forsvant raskt i tåken på isen og vi gikk inn igjen for å spise oss opp igjen. Så fikk vi på ny høre at bamsen var på visitt. Ute så vi ingenting. Aleksander ble med en jeger utover isen og fulgt sporene en kilometer utover. Flere jegere var allerede på plass der bjørnen lå mellom råkene. Først trodde vi den var skutt, helt til Aleks gikk litt vel nærme for å ta bilde. 

Landsbyen har skutt årets kvote ( 20 stk) og ville bare jage den. Etterhvert kom flere i gruppa med hundeslede og vi opplevde et show uten sidestykke. Grønlandshundene ble jaget på bjørnen, som ble stadig mer irritert. Vi stod på 20-30 meters avstand mens isens konge glefset og jaget hundene, og sørget for å skremme oss med å bykse stadig nærmere oss på beste tilskuerplass. Med stadig flere skuelystne fikk bjørnen nok og satte avgårde. En magisk time på date med den største av dem alle, og en fantasisk prikk over i`en på vårt fantastiske eventyr. Dagen etter løftet helikopteret oss til Tasilaq..