Vi ankom campplass mandag 23. aug, etter en hyggelig båttur med MS Langøysund, som driver med dagsturer til Nordenskjoldbreen og Pyramiden (en gammel russisk gruvebosetting). Til vår store forskrekkelse var det allerede etablert en camp der vi hadde tenkt å være, så vi ventet litt med å sette opp campen vår. Etter en stund kom ”campeierne”, som viste seg å være ett sveitsisk selskap som heldigvis skulle dra dagen etter, så vi fikk lov å sette opp campen våre på samme strand som de.

De to første dagene ble brukt til teori om campetablering på Svalbard, trene på å sette opp snubletråd osv.
Tredje dagen var det endelig klart for litt brevandring. Vi var på forhånd delt inn i fire grupper (5-6 per gruppe), med hver vår instruktør. Vi brukte dagen på stegjernsteknikk, samt bruk av øks, siden flesteparten aldri hadde vært på en bre før. Fransk teknikk ble raskt innlært, samt litt historisk informasjon om hvorfor man i dag helst bruker denne teknikken.

De neste dagene var det breredning som stod på programmet. Vi lærte om taljesystemer, for å få folk opp fra sprekker og fikk også klatrert/rapellert litt. Det å isklatre med breøks er på ingen måte det samme som å isklatre med klatreøks, men moro var det nå uansett. :) Klemknutegang, ett slags system man setter opp på tauet sitt for å gå oppover fikk vi også prøve. Jeg har gjort dette før innendørs, og det var jammen mye lettere med en av mine mange nye superdingser til bre! Min nye mini-traxion, en kombinert trinse og ropeman ble min nye bestevenn!
Siden jeg har klatret litt fra før av var det ikke så veldig vanskelig for meg med de forskjellige taljesystemene, samt det å lage en sikker standplass osv. Dette er stortsett akkurat det samme som på vanlig topptau, og har man litt tauforståelse så går det meste som smurt.

Vi hadde også en hel dag med bare vandring. Da skulle vi ha hver vår tur til å guide resten av gruppen. Etter hvert ble det vel mer til en konkurranse om å finne den mest utfordrende veien, til min store glede! Så både store sprekker, bratte traverser hvor isskruene måtte fram som forankringer og klatring kom på programmet også denne dagen.  Utrolig spennende å utforske breen litt, samt det å få utfordret seg selv. Og selvfølgelig, det å få øve seg litt på å guide og være ”sjef”.

Siste dagen gikk vi sammen to og to grupper og lagde en slags redningscase til hverandre. Her hadde vi VHF-radio vi kommuniserte med, og det hele var veldig likt en ordentlig redningsaksjon. Gruppa som hadde laget case til oss hadde på ingen måte slått på stortrommen, og casen var to stk nede i en bresprekk, begge to fult oppegående. Dermed var det bare å slenge ned to trinser og lage to 1-6 systemer, for så å enkelt dra de opp. Vi derimot, hadde en case hvor jeg var satt klin fast nede i en bresprekk, med ett slags sikk-sakk-mønster med is over meg, så de ikke bare kunne dra meg rett opp, men måtte lage forankringer bortenfor meg for å så kunne bra meg opp, samt en bevisstløs person uten tau. Det var utrolig kaldt å henge dypt nede i en bresprekk, samt at man mister all følelse i beina etter hvert pga. sitteselen som strammer rundt lårene. Veldig morsomt å lærerlikt å se på de andre også! Man lærer mye av hverandre. :)

Siste dagen ble brukt til personlig tilbakemeldinger mellom elev – instruktør. Disse tilbakemeldingene var bedre enn jeg noen gang kunne drømt om, så jeg gleder meg maks til fortsettelsen av dette studiet, og ikke minst eventyret som kommer etter dette året. :)

Ang. Sikkerheten vi hadde rundt campen vår, så hadde vi isbjørnvakt hele natten. Dette rulerte vi på, så vi hadde en time annenhver natt. Det var en kjempefin erfaring å starte med dette nå, mens det enda er lyst hele natten her oppe. Til vinteren blir vi nok å bruke hund, men allikevel. Vi satte opp snubleblussen hver dag når vi forlot campen, samt at vi hadde den oppe dersom alle var samlet inne i fellesteltet.
Vi var kjempeheldige med været, og hadde stortsett sol (!) hver dag, samt nesten ingen vind. Tror breeventyret kunne utspilt seg rimelig annerledes dersom vi skulle holdt på i vind og regn/snø. Vi har sett både sel, polarrev (både hvit og blå) samt masse forskellige fugler, isbjørnen så vi derimot ikke, for den var nemlig i Longyearbyen mens vi var på tur.

Etter denne turen sitter jeg igjen med mye repetisjon av div. breteknikker, noe jeg synes var veldig bra. Man trenger alltid å friske opp kunnskapene sine, uansett hvilket fagfelt det gjelder! Nye erfaringer som isbjørnvakt, snublebluss, og personredning er noe jeg vet jeg vil få bruk for som guide, så det har jeg notert, tegnet og pugget opp og i mente nå. Det å gå på bre er en fantastisk aktivitet, og breguide/fører en noe jeg absolutt kunne tenkt meg å gå litt dypere inn i.
Kanskje man etter hvert kan bli med i Røde Kors´ bregruppe her oppe? Det hadde hvertfall vært stas.

Nå skal helgen brukes til å pugge, ikke inne i en lesesal, men i verdens diggeste klasserom, ute i  friluft på Larsbreen.

So long. :)