Alder: 58

Hjemsted: Skjetten

Sivilstatus: Gift med Øyvind Thon
Barn: To voksne barn

Jobb: Biolog og lærer

Tidligere turer og meritter: 

Har klatret mange "fjellkjendiser" i Norge (siste var Stetind i fjor sommer), noe i Alpene (Mont Blanc og Matterhorn...). Kilimanjaro (97), Trekking Makalu 2004 (6000 m), Exp led "Cho Oyo unarmed" i 2005 (suksess, alle til tops), Med Cato på Everest 2007 (til 8600)

1. Hva gleder du deg mest til? 

Gleder meg mest til naturopplevelse underveis. Kombinasjon med den fine trekkingen fra Makalu hvor vi gikk til fots til BC. (Cho Oyu og Everest var med bil - ok for å komme raskt i posisjon til toppen, men mindre opplevelser) i kombinasjon med en utfordrende topp som evt bonus. Felleskap i en god klatregruppe som kjenner hverandre godt og som trives sammen (samme gruppe nå som Cho Oyu minus  Cato).

2. Hva anser du som din styrke/rolle i laget ? 

Har lang erfaring som turleder i ulike sammenhenger (har vel rundt 100 turer på sammvittigheten...), vet en del om hvordan grupper fungerer. Det er vel kanskje min største styrke (derfor Stian ba meg lede??). Har jo også endel erfaring i bre og fjell som kan komme godt med. Kan også snu dersom forholdene tilsier det. Eldste sønn ble spurt om han ikke var redd når pappen klatret Everest, han svarte at faderen er så fokusert på sikkerhet at han heller ville snu 200 m før toppen enn å ta sjangser - han visste ikke hvor rett han skulle få... Ellers er jo ikke min kropp bygget for fart så jeg anser at jeg kommer til å utgjøre den viktige baktroppen. Noen vil jo bli først og jeg blir sistemann, men jeg kommer!

3. Hvordan har du forberedt deg den siste tiden?

Heldigvis har vinteren vært strålende, Skiføre fra 15. november stort sett uten pause, så det har blitt noen mil, takk til alle løypekjørere i Lørenskog og Romeriksåsen - dere har gjort treningsforberedelsene til en (ski)lek. Motbakker er fine å pushe opp for å få kjørt pumpa litt. Selv om skiteknikken ikke er helt av første klasse (og kroppen ffremdeles ikke er bygget for fart), ville det gått greit å gjennomføre birken på anstendig tid....(?)

4. Hva definerer du som en vellykket ekspedisjon

At alle deltagere er tilbake i hel og frisk tilstand er uansett føreste kriterium for en vellykket ekspedisjon. Ingen tær eller fingrer kan ofres for noe som helst. Hvis vi i tilleg er like gode (eller bedre) venner etter ekspedisjonen er det bra. Naturopplevelsen underveis er viktige for at det skal bli vellykket. Når vi toppen er det en bonus som vi kan glede oss over etterpå. Tida på toppen er unasett bare en liten brøkdel av selve turen...

5. Hvor viktig er det nå toppen?

Vi ønsker å nå toppen, det er jo en del av målsettingen og det som motiverer oss. Vi strekker oss mot det målet, men ikke for enhver pris. Jeg har lovet mine å komme tilbake i hel tilstand, det akter jeg å gjøre!

6. Nevn en morsom ting du har med på ekspedisjon?

Må tenke litt på den Aleks... får la meg inspirere av deg og Borat og se om jeg finner på noe..

7. Hva gleder du deg mest til å gjøre når du kommer hjem?

Når jeg kommer hjem drar jeg nesten umiddelbart til Lofoten med bio klasse fra Lørenskog vgs, det gleder jeg meg til. men etterpå ligger jo sommeren der og roper på meg, sol, varme, dykking, familie, klatring i hurrungane (kanskje Skagastølsryggen elle Skardstind..)

8. Hvilke tanker gjør du deg rundt fare og risiko underveis? 

De farligste områdene på ekspedisjonen ligger rundt 5000 m hvor det kan gå ras både av snø og stein. Viktig å være fokusert her. Vi har med oss en godt kvalifisert guide i Dawa Shirri Sherpa, hans erfaring gir oss bedre muligheter til å gå til riktige tidspunkt for å minimere denne risikoen. Derfor har også 4 av oss lagt inne en ekstra uke for å kunne vente av evt ugunstige perioder.  Ellers har alle (minus B A) vært over 8000 m før og det er en stor fordel. Vi bruker ikke piller el for å lure høydsyke osv.