Status Bård Atle.

Jeg nevnte forleden at dette er et sted og et fjell å bruke hodet og egen vurderingsevne. Det har jeg nå gjort og konkludert med at for meg og med min erfaring er det mest fornuftig å ikke klatre videre på Dhaulagiri (jeg er tross alt førstereisegutt i disse høyder!) Om få dager blir det derfor slik at jeg forlater basecamp og disse fantastiske fjellmassivene for denne gangen.

Rune har kommet til samme slutning, Brit vurderer kontinuerlig egen helsetilstand.

Jeg krysser alle mine fingre og ønsker  resten av gjengen lykke, lykke til med den videre klatringen. Dere er sterke folk i fjellet!

Ellers: Humøret er på topp, formen er fin og jeg gleder meg fremdeles til hva kommende dager måtte bringe.

Bård Atle

2. mai i Dhaulagiri BaseCamp

Nye naboer!

Lenge hadde vi hørt ryktene om en kjempesvær koreansk ekspedisjon som skulle være på vei, med hensikt i å feie alle andre ekspedisjoner av fjellet, og erobre Dhaulagiri alene. Troppevis med målbevisste koreanere som stolt skulle marsjere opp dalen…

Uansett! Fire litt fortumlede koreanere (og en’ sherpa) snublet nettopp forbi teltåpningen vår, og spurte om vi visste hvor leirplassen deres var. Om noe lattermildt (og lettet), svarte vi høflig at vi hadde sett et par bærere gå forbi og slenge fra seg noe pargas litt lenge oppe på breen. De takket, og vips; vi hadde fått nye naboer.

Litt oppfølging/ sladder om våre gamle naboer:

Den siste av de to amerikanske klatrerne har kastet inn hanskene. Ikke overraskende.

De tre chilenske jentene er fremdeles i siget.

De to italienske klatrerne kom på besøk i dag og spurte oss om vi var interesserte i å samarbeide under toppforsøket. Vi kunne blant annet bytte på å lage spor, foreslo de forventningsfullt. ”Bytte på å lage spor”…? Oss ti, og de to? Vi bare jattet med, hyggelige som de var. Italienerne fikk hver sin ekspedisjons-Buff. Vi fikk tre is-skruer i bytte. Jay!

Det har seg slik at samtlige av de mindre ekspedisjonene venter på at vi skal bli ferdige med å sette opp leire og legge faste tau til topps, så de kan nyte godt av dette. Våre klatre-sherpaer har jobbet steinhardt høyt der oppe på fjellet på oppdrag for vår ekspedisjon. Dette må diskuteres i kveld, over kokken Lakpa’s kjøttfylte mo-mo. Mmmmmm!

Vi er veldig lei oss over at Bård Atle og Rune velger å forlate ekspedisjonen, men sånn er livet. Jeg ville aldri finne på å prøve å overtale noen til å klatre et fjell som Dhaulagiri.

Vi har laget en løs avtale om at de sender inn noen reisebrev på bloggen fra hvor enn de befinner seg i Nepal. Slå dere løs, gutter!

Mvh

Stian