Når man er født skiglad og nekter å innse at skisesongen er på hell, er det fin å bo i Hakadal. Med Varingskollen som nærmeste nabo, kan man faktisk stå på ski helt fram til slutten av maimåned!

En finfin vårkveld satte vi på fellene under skia og la i vei oppover skibakken. Praten gikk lett til tross for en ganske så bratt oppstigning: 350 høydemetre skulle gås på 1600m! Det skal sies at det er en smule snålt å gå på ski mens det er vårstemning i skogen rundt. Ikke en snøflekk var å se i mils omkrets, bortsett kunstsnøen i Olaløypa. Hvitveisen tittet opp i skogkanten, fuglene sang av full hals, og plutselig krysset et rådyr løypa foran oss, bare for å gjøre turen ekstra opplevelsesrik!

Pål Trygve Gamme og jeg nyter brownies og den fine utsikten, mens Juel Victor
 trives i jobben som paparazzi!

Svette og varme stod vi 545moh. Fra toppen av Varingskollen kan man se innover i Nordmarka, over til Romeriksåsene, nedover Hakadal/Nittedal og helt til Romerriket. En fantastisk utsikt med andre ord! Godtemomser som vi er hadde vi selvfølgelig ikke bare vann og tørr trøye i sekken. Påskemarsipan og hjemmelagde brownies gikk ned på høykant, før vi tok av fellene og satte utfor. Føret var ikke det aller beste, men det gikk stort sett greit å komme seg ned på fjellski- helt til man satte fast skia. Noen bare flekker, bekker, kvister og steiner hadde jo kommet fram under all snøsmeltinga..

Oops! Litt gress og bekker må man regne med på skitur i mai!

Solnedgangen i Vest ga et hint om at dagen var på hell, så vi sa oss fornøyde med skitur og akte litt i terrengparken, før vi satte kursen hjemover etter en morsom onsdagskveld i Hakadal! Takk for turen.