Kali Gandaki er en av Nepals helligeste elver. Den svinser og svanser seg nedover fra Himalayas stortopper, dypt, dypt nede i en frodig og naturskjonn dal. Paa sylskarpe vaerdager kan man til og med skimte Dhualagiri i det fjerne. Elva kan minne litt om Sjoa bade i storrelse og type stryk. En stor forskjell er imidlertid at du bor hold munn og nese godt igjen naar bolgespruten staar i ansiktet - det er ikke kyrystallklart vann kildevann vi snakker om her!

 

To stryk paa grad 4 + (graderngen gaar fra 1 - 6) innledet denne tredagersturen. De forste, litt rustne padletakene ble med det de vanskeligste paa turen. Jeg mistenker

graderingen aa vaere en del av markedsforingen for salg av slike turer, for normalt sliter jeg mer paa en slik gradering enn hva jeg gjorde her. Videre nedover preges

det av morosom grad 3 -4 , som betyr at du kan nyte mer enn bare kreftene i vannet. Aller siste del er helt flat. Elva er nemlig ikke mer hellig enn at de har demmet den opp - lett forstaaelig med tanke paa stromrasjoneringen som finnes i hele Nepal. For tiden stenges strommen 73 timer hver uke i Kathmandu...

 

Til slutt maa vi onske Oyvind, Brit og Stian lykket til paa den siste, "lille" biten opp til toppen. For dere som maatte tenke at det er bare aa dra paa iltt ekstra og komme seg opp, saa er nok det litt feil. Farten man klarer aa holde er i skjaeringspunktet mellom aa staa i ro og aa bevege seg litt. Imponerende om dere klarer det - vaer forsiktig! Einar, leit du ogsaa maate avbryte - godt forsok - og haaper du likevel har hatt fine dager i fjellet.

 

Baard Atle