Sammen med Trond Bratland Erichsen legger de 4. desember ut fra La Gomera på Kanariøyene med mål for Barbados i Karibien. De regner med å bruke rundt 70 dager på den 5000 km lange roturen.
- Den siste tiden har gått med til trening, planlegging, organisering og masse logistikk. Jeg tror ikke venner av oss helt skjønner hva vi skal begi oss ut på. Vi må planlegge ned til den minste detalj, for hvis du har planlagt godt – først da kan sette deg i båten og bare ro, sier Trond Bratland Erichsen.
I løpet av turen i England var de innom butikken Ocean Safety og fikk hamstret en del utstyr de har lett etter i over et år i Norge.
- Kanskje vi ikke har et marked for slike ting i Norge, men det synes jeg er rart som den eventyrnasjonen vi er, sier Eriksen.
De fikk også kjøpt en del medisiner uten resept, forteller de.
- De svenske og norske temaet hadde en vognfull med medisiner. Så kommer vi til kassa og damen sier at hun ikke kan selge oss flere enn tre pakker. Vi hadde 70, forteller Eriksen lattermildt.
Det hele løste seg med at de fikk snakke med sjefen, en svensk-ghanesisk mann som forstod behovet deres og ordnet alt.
Men i tillegg til en kropp som fungerer og forblir forholdsvis skadefri er gutta avhengig av været.
- Vi er utrolig avhengige av været. Vi trenger vind i ryggen noen dager for å komme oss ut og igang. Jeg hadde sett på båten i England, og da den kom til Norge tenke jeg det skulle ta et par uker før vi kunne ut og ro. Det tok syv måneder. Forberdelsene er så viktig i forhold til det som kan skje der ute, sier Erichsen.
Gutta skal ro en trebåt, og har blitt litt mobbet fra likesinnede på kurset som ror lettere komposittbåter.
- Vi har fått høre mye at vi har en trebåt. Den er tyngre enn andres, men også mer stabil. Når du legger den rett frem og har medvind så går den rett frem, forteller Erichsen.
Foto: Sønner av Norge
De har snakket med ernæringsfysiologer og fått hjelp av blant andre Børge Ousland når det gjelder planlegging av kosthold.
- Vi bruker mye av Børge Ouslands matplan, men det er ulikt for oss, fordi han kunne fryse ting, mens vi ror i 30 plussgrader. Det blir ikke mye usunn mat, og det viktigste er å få inn det vi mister av mineraler og salter. Vi svetter enormt for vi har sola på oss, og vannmaskina fjerner alt som er naturlig av mineraler, sier Erichsen.
- Det blir spennende å se hvordan kroppen reagerer, legger Eriksen til.
- Vi vet hvordan kropper reagerer etter lange romaskinøkter, men det blir spennende å se hvordan det blir etter to uker.
Båten veier rundt ett tonn når de begynner, og med anslagsvis en million tak hver er det en lang, tøff, mentalt og fysisk krevende utfordring som står foran dem. De forteller alikevel at det aldri har vært et problem å finne inspirasjon.
- Det har aldri vært noe problem å motivere seg. Da vi startet dette var det en idé og eventyr, nå kan vi kalle oss roere. Treninga er bare halvparten av det, kunnskapen vi har tillært oss har vært ufattelig artig, forteller Erichsen.
Hvor mye er dere med for å vinne?
- Vi ble stilt det spørsmålet på kurset, forteller de.
- Ingen sa «oss». For 100 år siden var det å komme først, nå er det å slå et annet lang. Men i utgangspunktet skal vi slå oss sjøl.
- Det er jo noe rivalisering mellom det norske og svenske laget. De har en komposittbåt som ikke veier noen ting. De utfordret oss til landskamp for et år siden, men de har ikke gitt seg med mobbinga at vi har plywood båt. Det hadde smakt utrolig godt å slått dem, sier de.
Trond ser på kompisen og sier at han ikke skal «dra opp hjertet ditt bestandig,» men at han synes det er viktig å fremheve at ved å bygge seg rolig opp og trene kan man sette seg høye mål og nå dem.
Emil har blitt diagnosert med hjerteflimmer, og Sønner av Norge samarbeider tett med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
- Det man man er mest redd for er det man ikke har kontroll over, det ukjente. Men kunnskap er makt. Det at vi har tatt de stegene vi har gjort, brukt så mye tid på båten og tatt kurset i England har gjort at vi fått roet foreldrene litt, forteller Erichsen.
Gutta har avtalt at kabinen på båten skal være et hellig sted der man har det bra. Samtidig er de klar over at den personen de skal prate, og kanskje krangle, mest med ikke er hverandre men seg selv.
- Det er viktig at du selv er positiv. Det mentale aspektet er minst like stort som det fysiske. Det tror jeg kan bli en større utfordring enn det fysiske. Du får jo pauser fra roinga, men du får ikke pauser fra deg selv, sier Erichsen.
Hvis det skulle dukke opp problemer underveis har de også løsningen klar.
- Det beste er å ta med pass og kredittkort. Det vil være stor sjanse for at skip plukker deg opp hvis du er i havsnød. Det kan være mellom 2000 km mellom båtene, men vi har utstyr som sier hvor vi er.
- Jeg er så klar for de første åretakene og veldig stolt over at vi har kommet hit vi er. Fra norsk fjorderfaring skal vi ro over Atlanterhavet, sier Erichsen.
For mer informasjon se Sønner av Norges hjemmeside. Bloggen deres kommer også på Gamme.no.
