- Mitt skip er lastet med amerikanere.
- Mitt skip er lastet med asiatere.
- Mitt skip er lastet med advokater.
- Ehh...mitt skip er lastet med...ehh....Alaskabøker...
- Alaskabøker? ALASKABØKER? Hva med avokadoer? Apekatter? Artisjokker? Aviser? Det eneste du kom på var Alaskabøker??

I etterpåklokskapens ånd er jeg strengt tatt usikker på hva en Alaskabok i det hele tatt er, men med Lars Monsen og ekspedisjoner i tankene, totalt utslitt etter en hektisk høst, og en haug med forberedelser i forkant av Aconcaguaturen var jeg rett og slett ikke forberedt på at Christopher fant på å slå ihjel tiden med "Mitt skip er lastet med" før take-off. Og da fikk det heller gå som det gikk.

Etter en meget lang transitperiode i Paris, en enda lengre flytur til Santiago, to krysninger av Andesfjellene på like mange timer med panoramautsikt til det vakre fjellet vi snart skal forsøke oss på er vi endelig i Mendoza.

Jose, fra eselfirmaet Lanko, kom og hentet oss på flyplassen og kjørte oss til hotellet. Det er 39 grader og folk har siesta frem til klokka 17, men vi var bare svært glade for å få oss en dusj etter 30 timer på tur. På den andre siden er det vel bare å vende seg til duften av alt annet enn blomster først som sist, så snart vi kommer opp på fjellet.

Imorgen skal vi fikse parkpermit og kjøpe gass, lade opp med nok en biffmiddag, og torsdag er det klart for tur! Hurra!

Maria