Vanskelig klatring i over 1000 meter på et av verdens mest værutsatte fjell er ikke en utfordring for hvem som helst. Fitz roy er et lite kjent fjell få nordmenn har hørt om.  Fjellet byr på langt vanskeligere teknisk klatring enn mer kjente giganter som Everest og K2. Det finnes ikke noe sirkus rundt Fitz Roy. Guidede pakketurer opp til base camp slik som på Everest eksisterer ikke rundt dette massivet, dog heller ikke bærere og faste tau som gjør det lettere å bestige fjellene. Guttene er helt alene I fjellveggen og må klare seg som best de kan.

Ingen som kommer med te

Gamme.no spurte Thomas og Magnus om hva som får de til å begi seg ut på en slik utfordring, og hvordan man på best mulig måte forbereder seg.

Thomas tiltrekkes av de spisse fjellene i Patagonia. Han liker bratt klatring og god steinkvalitet. Videre forteller han at en viktig, tilfredsstillende del av det hele ligger i det å ha fullt ansvar for egen oppdrift og sikkerhet.

-       Det er ingen som tar i mot deg med varm te og pakker deg inn i soveposen etter at dagens mål er nådd. Unntatt kanskje Magnus da, forteller Thomas.

Videre forteller han at en av de største utfordringene ligger i det at man må være klar, både fysisk og psykisk, når et værvindu dukker opp og det blir gode klatreforhold. Da finnes det ingen unnskyldinger lenger. Man må dra på alt man orker; Klatre langt og raskt og helst ikke stoppe før man er tilbake i bunnen av fjellet, slik at uværet ikke rekker å nå en igjen.

Forsøkt tidligere

At valget falt på Fitz Roy, er ikke vanskelig å forstå når man har sett fjellet. Det er estetisk vakkert, og det ser rett og slett umulig ut å ta seg opp. Flere av de lange rutene som går opp Fitz Roy er både 10 og 20 år gamle, men på tross av dette har de kun få repetisjoner. Magnus så en gang et bilde fra nordpillaren, og falt pladask for de fine granittlinjene. Det var da han bestemte seg for å klatre den. Han har prøvd på nordpillaren en gang tidligere, men måtte snu etter 20 taulengder på grunn av mye is i fjellet.

Thomas og Magnus har drevet med bratte aktiviteter i mange år og har bred erfaring fra all type klatring. Dette i seg selv holder ikke for å kunne bestige Fitz Roy. I tillegg til å ha lang og allsidig klatrerfaring må man være fysisk og mentalt sterk. Guttene har derfor trent spesifikt for denne turen i flere månder ved å kombinere crossfit, klatring av mange, lange ruter på en dag og kondisjonstrening. Kvaløya utenfor Tromsø har fått hyppige klatrebesøk denne høsten. Alle helger og fridager har gått med.

Magnus Eriksson leder oppover på taulengde 5. Foto: Thomas Meling

Klatringen viktigere enn toppen

Det finnes mange ruter opp Fitz Roy, og flere er lettere enn nordpillaren. Man kan spørre seg hvorfor de velger å prøve seg på nettopp denne. Thomas og Magnus er typiske eksempler på moderne alpinister. Å nå toppen er ikke like viktig som selve klatringen; Det er veien som er målet. De har en grunnleggende minimalistisk holdning både med tanke på bruk av utstyr og med tanke på valg av måte å bestige et fjell på. Utførelse og stil har alt å si.

Gamme.no mottok melding 13.februar om at guttene har nådd toppen av Fitz Roy via nordpillaren, etter to dagers intensiv klatring krydret med sterke vinder på ruta “Mate, porro y todo lo demas". Et slovensk taulag befant seg på samme rute, og de kom alle sammen opp. Det er første gang i historien at noen har klatret til toppen av Fitz Roy via denne ruta. Det går rykter om høy skålføring og brede glis nede i landsbyen Chaltén. Vi gleder oss til å høre mer fra turen.

Fitz Roy er 3375 meter og ruver høyt i Patagonia på grensen mellom Argentina og Chile. Foto: Martin Jakobsson