Jeg står på Gunung Rinjani og ser kameraten min holde seg til hodet. Han føler seg kvalm. Vi befinner oss på rundt 3500moh, på Lomboks høyeste fjell og ser opp mot den taggete toppen to hundre meter over oss. Det er tidlig morgen og andre dag på fjellet. Etter en iskald natt grunnet altfor lite klær, er vi iferd med å klare det, å nå toppen på vårt første fjell over 3000m! Jeg kjenner jeg har veldig lyst å opp. Jeg prøver meg på litt motsatt psykologi og foreslår at vi snur og går ned. Nei, det kommer ikke på tale, sier han, vi er jo så nærme toppen! Så vi fortsatte veldig sakte og det gikk bra, vi kom opp alle mann. Mange ganger siden har jeg tenkt at det må ha vært høydesyken som møtte min kamerat, uten egentlig å vite hvordan man forholder seg til noe slikt. For hva gjør man dersom en får høydesyke? Skal man snu eller går det greit å fortsette? Er det egentlig farlig? For å få besvart disse spørsmålene trenger vi først å se litt på hva høydesyke er. Hva er høydesyke?Høydesyke defineres som sykdom som opptrer på grunn av at vedkommende befinner seg på høyt oppe. Jo høyere man befinner seg, jo mindre barometrisk trykk er det i lufta. Dette fører igjen til at trykket av oksygen i omkringliggende lufta minker og mindre oksygen vil komme ned i lungene når man puster.[1] Oksygentrykket i lufta er for eksempel på Mount Blanc (4807) halvparten av det det er ved havet. På toppen av Everest en tredjedel av hva det er her nede.[2] Så det er fullt forståelig at kroppen til tider reagerer sterkt på høyder. Vanligvis kan mennesker klatre opp til 2500m uten problemer. Akutt Høydesyke (Acute Mountain Sickness), kan deles inn i tre gupper. Mild, moderat og livstruende. Symptomer på høydesyke er hodepine, kvalme, utmattelse, oppkast, nedsatt appetitt, søvnforstyrrelser og svimmelhet. Ved forverring av høydesyken blir symptomene enda sterkere og verste utfall kan bli lungeødem eller hjerneødem. ForebyggingDet er noen forhåndsregler man kan ta for å minske muligheten for høydesyke - sørge for best mulig akklimatisering. Oppstigning bør foregå langsomt. Sørg for å ta til deg nok væske, som Rune Gjeldnes sier - du skal pisse hvitt.[3] Dog skal en passe seg for drikke som er dehydrerende, slik som kaffe, alkohol. Blir derimot høydesyken forverret, bør man ikke fortsette stigningen. Å ha vært i høyden dager eller uker i forveien er med på å minske sjansen for høydesyke. Det finnes også ulike typer legemiddel, som Acetazolamide, som kan være med å øke tempoet på akklimatiseringen. Kan jeg få det?Høydesyke kan komme selv om man er i toppform. Og har du nylig vært på Mount Everest kan det godt hende at du likevel vil kunne møte veggen helt på en lavere topp i etterkant. Høydesyke er derfor noe en ikke kan forsikre seg mot. Alder har også lite å si for hvem som blir syke. Derimot kan man være disponert gjennom arv. Kjønnsmessig er det igjen minimale forskjeller.[4] Liv Arnesen måtte i 1996 snu på 6800m på Mount Everest grunnet høydesyke. Fjellklatreren Michael Knakkergaard Jørgensen fikk også problemer med høyden på Everest i 1995. Han fikk kraftig hodeverk, brystsmerter og kvalme. Men ved nedstigning til ABC-leiren, forsvant smertene. [5] Det er historier om folk som har fått livstruende høydesyke på Kilimanjaro, så det er viktig å tegnene på alvor. Og viktigste middel for å bli bedre: Gå ned i høyde.   LombokSå tilbake til min kamerat på Lombok. Sannsynligvis var det et en mild form for akutt høydesyke han opplevde. Vi hadde drukket mye, så dehydrert var han ikke. Toppen var en times tur unna, så i løpet av ett par timer var vi allerede ved en mye lavere høyde, og dermed forsvant hodeverket og uggenheten raskt. Hadde det derimot vært lang vei til toppen, så er det ingen tvil om hva han burde gjort. Stopp, drikk, Paracetamol, veldig rolig videre, eventuelt gått ned i høyde. Tre tips Til slutt oppsummerer jeg i 3 tips som vil være de viktigste å tenke på dersom du skal opp på fjell fra 2500m og oppover. For det første for-akklimatisér noen dager i forveien dersom du har anledning til det. Gå opp i høyden, la kroppen bli vant til mindre oksygen. På den måten vil overgangen bli mindre når du virkelig skal oppover. For det andre drikk, drikk og drikk igjen. Du bør ikke bli dehydrert. For det tredje hold et rolig tempo, gå sakte, jo fortere du går, jo større sjanse er det for å utvikle akutt høydesyke. Når det er sagt: La for all del ikke dette hindre deg i å dra til fjells, men se det heller som tips for å få en mer vellykket tur. God tur da!   [1] Anne L. Friedlander, Barry Braun, and Juan Marquez, "Making Molehills out of Mountains: Maintaining High Performance at Altitude," ACSM's Health & Fitness Journal 12, no. 6 (2008), 15. [2] Andrew J. Pollard and David R. Murdoch, The High Altitude Medicine Handbook (Oxford: Radcliffe Medical Press, 1997), 3. [3] Svein Sæter et al., Ekstreme Eventyr: Rune Gjeldnes' Ekspedisjoner ([Oslo]: Gyldendal, 2000). [4] Morten Rostrup, "Reiser Til De Store Høyder - Akutt Høydesyke," Tidsskrift for den norske lægeforening 122, no. 17 (2002), 1693. [5] Michael Knakkergaard Jørgensen, Vejen Er Målet: Drømmen Om De Syv Tinder (København: Aschehoug, 1999), 49-56.