"De fire fjellene jeg har vært på inntil videre har budt på de tøffeste øyeblikkene i mitt liv både rent fysisk og psykisk og dermed forandret den person jeg er i dag."

Slik beskriver Thorbjørn Waal Lundsgaard sine foreløpige fjelleskapader. Det synes ikke å ha satt en stopper for hans motivasjon om å fortsette videre med sin samling av Seven Summits. Torbjørn beskriver seg selv som ekstremt eventyrlysten, og det er en diagnose vi kan si oss vel kjent med. Han er vokst opp overalt i verden på grunn av at foreldrenes har hatt internasjonale engasjement. Selv har Torbjørn studert utvikling av fattige land og litteratur. Og det skulle bringe han ut i drømmen om Seven Summits. Vi har stilt eventyreren noen spørsmål. 

Når og i hvilken sammenheng tenkte du at 7 summits var et mål for deg?

Etter turen til Kilimanjaro satt jeg hjemme i Norge og surfet på nettet. På wikipedia leste jeg at Kilimanjaro var en del av dette 7 summits. Det virket som en utrolig spennende utfordring som ville ta meg rundt omkring i verden til forskjellige kulturer. Jeg fikk ikke noe søvn den natta fordi jeg satt oppe og så på bilder og youtube videoer fra alle fjellene. Etter det ble jeg totalt hekta på ideen og begynte å fordype meg i alt fra utstyr, forskjellige ruter, erfaringer fra andre klatrere og kulturene i de forskjellige landene.

Du har vært på Kili, Elbrus, Acon og Denali. Hvilke viktige erfaringer har du gjort deg der?

Jeg har hele tiden tenkt at det ene fjellet skal forberede meg på det neste. Kilimanjaro var en "lett appetizer" som førte til forretten og til slutt hovedretten Mt.Everest. Aconcagua blir ofte anbefalt for å teste ut kroppen i høyden, fordi det er forholdsvis billig å bestige. Det var viktig for meg å vite at jeg kunne tåle høyde så jeg slapp å bruke tusenvis av kroner og timer til forberedelser uten nytte. På Denali var den viktigste erfaringen kulden og en test av fysikken. Med slede rundt livet og sekk på ryggen i mange minus finner man fort ut om dette er noe man ønsker å satse videre på eller parkere. De viktigste erfaringene totalt sett fra alle turene må jeg si er psyken opparbeidet med tanke på hva jeg kan forvente meg videre.

Aconcagua er det høyeste fjellet i verden utenfor Himalayas fjellsystem. Hvordan fungerte du i høyden? 

I starten var det vanskelig å tilpasse seg. Allerede ved basecamp "plaza de mulas" målte legene for lite oksygen i blodet og for høy puls. Etter to dager normaliserte dette seg imidlertidig. Høyere oppe hadde jeg i korte perioder hodepine. Jeg valgte å vente å se om det forsvant av seg selv istedenfor å ta smertestillende, det fungerte fint så lenge jeg drakk bøttevis med vann.

Denali er krevende, hva slags råd har du til de som ønsker å prøve seg på dette fjellet?

Tenk først og fremst på sikkerheten. Det finns utrolig mange sprekker i isbreen, noe som bare blir verre jo varmere det blir. Så reis tidlig i sesongen hvis man har mulighet til det. Når det gjelder sikkerhet er dette det siste sted å spare penge på Denali turen. Vær nøye med hva du tar med av utstyr, det bør veie minst mulig. Ha en fortløpende vurdering av hvor mye mat du kommer til å spise og grav ned mest mulig av utstyr og mat underveis som du har mulighet til å unnvære. Utnytt det fine været når det er der, Denali er kjent for å snu raskere enn en politiker. Sørg for å ha et par dager ekstra til rådighet netopp pga. av været. Hvis du har et par dager til overs før turen hjem er Talkeetna og Alaska stappfulltt av aktiviteter for utendørsfolket. 

Nå venter Everest, hvem klatrer du med og hvilken side?

Til Everest har jeg valgt summitclimb på grunnlag av flere anbefalinger fra folk, som har vært der før. Summitclimb har flere valg når det kommer til hva de leverer. Man kan velge mellom "alt i en pakke" eller velge fra forskjellige pakker som feks. oksygen, ekstra sherpa støtte, mat på ABC osv. Jeg tar "North Col" ruten, fra Tibet. Valget her kom utelukkende av at det er den billigste ruten. 

Hva tror du blir den største utfordringen?

Den største utfordringen for min del blir helt klart å holde appetitten oppe. Jeg er redd for å rett og slett begynne å hoppe over måltid pga. av manglende lyst på mat. Jeg leter for tiden etter ting som vitaminer og mat som kan bidra til økt appetitt. Utover det er jeg veldig spent på formen over 8000m. Utover det blir den største utfordringen å måtte innse at tiden er inne for å snu i tilfelle dårlig vær eller dårlig helse. 

Har du noe planer om de resterende fjellene?

Jeg kommer til å ta Mt.Vinson og Carstensz Pyramid så fort jeg får råd til de, så planen er å spare og spare.

Vi ønsker Thorbjørn lykke til og anmoder alle om å følge med påwww.fjellape.com